I rotasjonsarbeid går man ofte inn i nye team, nye settinger og nye arbeidsformer. Det forventes at man raskt setter seg inn i oppgavene og leverer fra første dag. Midt i dette kan det likevel oppstå situasjoner som ikke føles helt riktige – små eller store øyeblikk der man blir usikker på om arbeidet faktisk er trygt.

I slike situasjoner er det viktig å si ifra. Det handler sjelden om manglende forståelse for HMS eller lav sikkerhetsbevissthet. Oftere handler det om usikkerhet i rollen:
Er dette faktisk et avvik?
Er det «riktig» å stille spørsmål nå?
Hvordan vil det bli tatt imot?
Har jeg nok erfaring til å stoppe arbeidet?

Her berører vi en viktig, men ofte mindre synlig del av HMS-arbeidet, psykososial sikkerhet. Opplevelsen av trygghet i et team har stor betydning for om man faktisk tør å si ifra når noe oppleves uklart eller utrygt.

Prinsippet om retten – og plikten – til å stoppe arbeid er godt kjent. Likevel blir det brukt langt sjeldnere enn det burde. Erfaring viser at utfordringen først og fremst ligger i om det oppleves trygt å si ifra.

Dette er spesielt relevant i rotasjonsarbeid. Når man er ny i et team, kan det være et sterkt ønske om å vise at man mestrer jobben, passer inn og bidrar. I slike situasjoner blir terskelen ofte høyere for å stille spørsmål, uttrykke tvil eller si stopp.

God sikkerhet forutsetter derfor mer enn prosedyrer, sjekklister og instrukser. Det krever en kultur hvor spørsmål er velkomne, og innspill blir møtt med respekt. Det må være like naturlig å stille spørsmål som å utføre oppgaver.

Sikkerhet handler i stor grad om det vi tør å si høyt. Ofte er det det ene spørsmålet, eller den korte stoppen, som gjør den avgjørende forskjellen.